Enkleste vei til Stetind går via den såkalte normalveien; en tur som er innen rekkevidde også for deg uten klatreerfaring. Det er en tung fottur og ganske luftig, men vi er flinke til å hjelpe deg med dette.
Vinterbilde av Stetind. Halls Fortopp bak til høyre
Fotturen til Halls fortopp
Fotturen opp til Halls fortopp er fysisk den tyngste delen av turen til Stetind. Turen går på sti og tar ca. 3 - 4 timer. På denne turen tar vi det bevisst ganske rolig, for at du ikke skal stivne i bena. Vann til å drikke finner du nesten hele veien opp mot Halls fortopp.
Fra Halls fortopp til Stetind
På Halls fortopp tar vi en pause for å ta på klatreutstyret og du får en innføring i hvordan klatringen bortover ryggen mot toppen av Stetind foregår. Ryggen er flere steder luftig, men du er godt sikret i tau hele veien.
Stetind; hovedtoppen 1392 mo.h, sett fra Halls fortopp
Bildet over viser eggen mot hovedtoppen av Stetind. Bildet er tatt fra Halls fortopp. Klatringen følger ryggen hele veien til toppen. På ryggens laveste punkt ligger `Mysosten`; det eneste punktet med litt vanskelig klatring; den såkalte `fingertupptraversen`. Fra `Mysosten` og opp til toppen av Stetind er det faktisk ikke brattere enn at du stort sett kan gå hele veien (men fortsatt sikret i tau).
Fra eggen hvor klatringen fra Halls fortopp begynner
Klatringen mot toppen Stetind vil du oppleve som mye mindre fysisk slitsom enn turen opp til Halls fortopp. På grunn av sikring med tau vil tempoet her faktisk være ganske lavt. Du får flere korte pauser og gode muligheter til å nyte utsikten og fotografere. Du vil også ha en viktig jobb med å bidra til sikring av de andre i taulaget.
Fingertupptraversen
Dette er kanskje den mest omtalte delen av turen til Stetind og den mest krevende del av klatringen. Så lenge du tør å utsette deg for denne luftige delen av turen kan vi love deg at vi får deg trygt forbi også dette luftige partiet.
 
Fingertupptraversen på Stetind
Omtrent halvveis mellom Halls fortopp og toppen av Stetind kommer vi til den såkalte `Mysosten`. Det er en stor steinblokk som ligger oppe på ryggen. Den gjør det umulig å klatre langs ryggen akkurat her. Her må vi derfor klatre ut i fjellsiden. Denne passasjen kalles `fingertupptraversen` eller som Peter Wessel Zapffe beskrev den i Turisforeningens årbok fra 1937;`denne passage paa en seks - otte forbitrede fingertuptak`.
Hvis du skal grueglede deg for turen til Stetind er det dette stedet du skal se fram til med spenning. Du trenger ikke å ha klatreerfaring for å klare dette. En guide fra oss klatrer først og deretter klatrer en og en forbi.
Vi gjør det som står i vår makt for å hjelpe deg forbi:
- Du kan låne klatresko av oss for akkurat denne passasjen, men de fleste klarer den også med vanlige fjellstøvler.
- Vi kan stramme tauet så mye du ønsker, dermed kan du henge og hvile hvis du trenger det.
- Vi kan også henge opp slynger/små stiger som du kan holde deg i.
Når du er kommet vel forbi fingertupptraversen kan vi nesten love deg at du kommer til toppen av Stetind. Resten av turen er enkel og ryggen her er mye bredere enn den var fram til `Mysosten`.
Returen fra Stetind
Rappell ned forbi Mysosten
Turen tilbake følger samme rute langs ryggen. Når vi kommer til `Mysosten` slipper vi å klatre fingertupptraversen tilbake. Her er det mye enklere å rappellere ned over og forbi. Vi går da opp på selve `Mysosten` og rappellerer ned ca. 20 meter før vi lander på en stor hylle. Rappellen er luftig, men fysisk er det veldig enkelt.
Rappell ned forbi Mysosten
Mer om Stetind
Stetind ble i 2002 valgt til Norges nasjonalfjell. Betydningen av det samiske ordet for Stetind er `ambolt` eller `støtte`. Det finnes samiske sagn som er knyttet til Stetind, og Sametinget har pekt på at fjellet er automatisk fredet kulturminne på bakgrunn av disse sagnene.
|
